Natur og skjærgård

Bynær turlykke i Risør
Mellom bakker og svaberg utmed havet har Risør så fine stier at du knapt kan få nok av dem.
Det siste huset er så vidt ute av sidesynet, men i Risør bruker de ikke plass på en myk overgang. Her
slutter byen; her overtar naturen.
Og her står skiltet den lokale DNT-foreningen har satt opp for Fransåsenløypa, en 12 kilometers
rundløype med panoramautsikt over havet.
– Vi så at denne turen går helt ute langs kysten. Det fristet, smiler Håkon Nilsen mens han studerer
kartet sammen med kona Åse.
Ekteparet fra Stavanger har feriert i Risør mange ganger, og blir aldri lei. Ikke minst på grunn av de
fantastiske turmulighetene i sørlandsbyen.
– I går gikk vi rundt Buvika og over Urheia og Risørflekken tilbake til sentrum. Det var en flott runde,
med mange vakre trehus og en nydelig utsikt. En annen dag tok vi båten ut til Stangholmen. Der var
det herlige svaberg, lune viker og et veldig godt spisested, forteller Åse.
Hun legger til at planen er lagt også for morgendagens tur: Da skal de gå til Vakthusheia nordøst for
byen, for nok en storslagen utsikt over Skagerrak.
En spektakulær kyststi
Turen de to legger ut på nå, er likevel noe helt for seg selv. Etter én kort bakke er du midt ute i
uberørt kystnatur.
Det bærer over skorter og svaberg, noen steder er det murt opp trapper for å forsere knattene.
Innenfor kløftene gir løvskogen av og til sval skygge, men snart åpner landskapet seg igjen – til
røsslyng, einer og forvridde kystfuruer, og fritt utsyn over havet og skjærene. En rekke benker gjør
også at du kan nyte utsikten så lenge du lyster, helt til lenge etter at hvilepulsen er tilbake.
Så lenge blir ikke vi sittende. Det er jo bare å trekke pusten, så strømmer naturopplevelsene på.
Sola skimrer i havet rundt Bjørnskjær. To gjess tar av fra krusningene foran kajakkpadleren som siger
frem forbi Lille Randvik. En måke skjærer hull i stillheten med hese rop. Ellers er det stille. Kun av og
til rasler bladverket som lett sommeryr oppi lia.
Da en siste bakke leder ned mellom geitramsen til Østre Randvik, har brisen stilnet helt. Nede ved
stranda er det vindstille og varmt. Helt perfekt, med andre ord.
Et bad underveis
Randvika med sine to strender er Risørs mest populære badeplass, med god grunn. Her venter jevnt
skrånende, myk sand, smule bølger og et stupebrett lenger ute i vika. Og hva kan være bedre enn å la
sola tørke kroppen mens du sitter på en av benkene, malt i alle regnbuens farger?
Etter badet lokker nye stier. Videre vestover langs Fransåsenløypa kan du til og med kjenne den
barnslige gleden over å oppdage «Hemmeligstranda» – den er akkurat så bortgjemt som navnet
lover: Den skjuler seg nedenfor en bratt kneik og et loddrett stup hvor du må klatre i jernstige.
Den mest populære stien går likevel rundt Randviktangen, som stiger til værs rett utenfor strendene i
Randvik. Det er en tur blant svafjell og krokete furutrær, hvor utsikten over storhavet og deretter
Sandnesfjorden aldri er mange svinger unna.

– Randviktangen er en flott tur også for barn. Ungene våre synes i hvert fall at det er spennende å
lete seg frem i terrenget fra prikk til prikk, sier Maren Elvestad mens hun tørker seg etter det som er
en perfekt avslutning på den bynære kystturen: En dukkert ved Kastellet, Risørs gamle kystfort og en
yndet badebrygge for byens innbyggere.
Maren, som har feriert i Risør hele livet, røper likevel at du kanskje bør hoppe uti noen hundre meter
tidligere. Hva som er Risør sentrums beste badeplass, avhenger nemlig av når på dagen du snører av
deg turskoene:
– Kastellet er der risøringer bader om morgenen. Om ettermiddagen bør du derimot gå uti fra
Gustavspynt, et lite friområde helt i vestenden av Kastellveien. Der er det ettermiddagssol, forklarer
hun.
Turterreng like utenfor byen
Risør har også mange andre fristelser for deg som vil kombinere turliv med hvitmalt trehusidyll. Til og
med sentrum byr på spennende vandringer, enten med vekteren eller på måfå gjennom smettene og
trappegatene til du før eller senere finner frem til utsikten fra Branntårnet.
For en enda flottere utsikt kan du forsere kneika bak byens overdådig dekorerte kirke. Etter en seig
bakke venter belønningen: Panoramautsynet fra Urheia og det historiske, hvitkalkede sjømerket
Risørflekken.
Litt lenger utenfor byen, men fortsatt innen rekkevidde uten å kjøre, er den 131 meter høye
Vakthusheia en opplevelse. Fra toppen kan du se helt til Jomfruland!
Med bil – eller hjul fra byens sykkelutleie – er selvfølgelig mulighetene enda flere. Har du for
eksempel sett Nord-Europas største jettegryter?
Og etterpå vil du ha god samvittighet – og tilhørende appetitt – for å nyte trehusbyens deilige mat og
senger til det fulle.